Aktuelle ytringer-her kommenterer jeg regelmessig aktuelle saker fra media

Serien Atlantic Crossing er ikke historiefortelling slik vi er vant med i historiebøkene, men en dramatisering av fakta. Derfor har den provosert mange.

Det har i den senere tiden i NRK og flere riksdekkende aviser, deriblandt Aftenposten rast en debatt om kildebruken og troverdigheten til NRK serien Atlantic Crossing. Uten at jeg skal skrive eller si noe som støter noens følelser, har jeg som utgangspunkt at serien er knakende spennende og god underholdning, noe som bidrar til å sette NRK og Norge på dagsorden igjen. I kildelæren har vi sekundærlitteratur og primærkilder, der det finnes få primærkilder av hva som skjedde rundt Kronprinsesse Märtha og President Roosevelt som kan intervjues i dag, da ingen av de viktigste aktørene er i blant oss i lenger. Dette gir selvsagt store mangler for en filmskaper.

Mange har vært opptatt å trekke serien ned, snakke negativt om serien. Etter nå ha fulgt åtte episoder er jeg opptatt av å se de positive. For det første har den ingen politisk slagside, Den kan sees både av venstre og høyresiden.

Den viser Kongefamiliens høyet og uangripelighet som over det politiske spillet. Dette gjelder både i  dag som den gang.

De fleste aktive i Høyre har hørt sitatet til Winston Churchill om at hvor lenger tilbake i historien du kan se, jo lenger ifrem i fremtiden du kan forutse. Atlantic Crossing er ikke ment som ren historiegjenfortelling, men en dramaserie som er underholdende for seeren. Derfor bør vi ikke ta den for mer enn det.  Jeg ønsker en god god jul til alle som leser dette!

Oversikt